Smøla, forblåst idyll

Mange kjenner kanskje Smøla gjennom 71 grader nords sykkeltur og klatring i vindmølleparken? Eller gjennom Truls Paulsens evinnelige kjærlighet til tv-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». -Er det på Smøla? Er det på Smøla?
Vel, vi var også nysgjerrige. Vi begynte hele Smølaturen med å ta en Kuli på Kuli. Noe som ifølge navnet burde være obligatorisk, men med kald vind og gradestokken på norsk sommer er det forståelig om man dropper dette. Kuli er den andre øya man kommer til etter at ferga har lagt til kai. Smøla er en flat stor øy, med omlag 5000 små øyer, holmer og skjær.
Videre er det strake veien mellom kuer, bittesmå kirker, sjøsprøyt, høye buede bruer i et ellers forblåst myrlandskap før man når Hopen og videre perlen Veiholmen. Ja, for er du først her MÅ du helt ut. Og har du kommet dit, så MÅ du ut av bilen og gå deg en tur mot fyret, til Latræva, kikke på verdens største kleskklype, fiskeværets første ferskvannskilde eller kanskje et snikbad i badestampen på Hjalmars brygge? Når man først er kommet så langt kan man like gjerne ta en tur innom museet på Smøla også og en kaffekopp på Brenneriet.
På veien tilbake kan man rusle en tur innom Verken og få rørt på beina og er det fint vær har man oversikt over alle fjelltoppene man ser innover i landet- samtlige topper fra Fjordruta.
«Når hesten får faks og Stabben får trår. Guds nåde da dom som på havet går» Gammelt ordtak.

Vindmølleparken er også et besøk verdig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s